Nykirken er fra 1621. Den ble bygget fordi innbyggerne på Strandsiden mente at de hadde så lang og vanskelig vei til Domkirken. Da kirken sto ferdig ble den kalt Den Nye Kirke, fordi de andre kirkene i byen allerede var flere hundre år gamle. Navnet har den siden gjort seg fortjent til - kirken har vært nybygd mange ganger siden 1600-tallet.

Lille Kristkirke og Store Kristkirke var sentrale i kirkesenteret som hadde utviklet seg på Holmen i middelalderen. Kirkene var plassert like nord for Håkonshallen. Kristkirkene var kongers og dronningers kirker. Her ble de kronet, og her ble de gravlagt.

Korskirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1181. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors. Senere fikk kirkebygget også form av et kors. Kirken har brent en rekke ganger og bærer i dag preg av de mange restaureringene og utvidelsene den har gjennomgått. I dag forvaltes Korskirken av Kirkens bymisjon i Bergen.

Torget, eller Fisketorget som det kaIles på folkemunne, er blant det første vi nevner når vi skal fortelle om Bergen. I Amalie Skrams Hellemyrsfolket får vi allerede på de første sidene en stemningsbeskrivelse fra Fisketorget. Hellemyrsfolket ble utgitt i perioden 1887-1898. Les bare her:

Søren Sørensen, eller Søffren Søffrensøn, nevnes som toller i 1603, som byfogd 1604, som rådmann, byfogd og toller i 1607 og som borgermester 1612. I 1611 bygget han huset som Kalmargaten fikk navn etter. Det er usikkert hvilket hus dette var. Sørensen eide også tomter og hus på Strandgaten og på Vågsalmenningen. Han hadde mange og store interesser innenfor handel og næring - blant annet var han mølleeier i Sandviken og interessent i hvalfangstskuter med baskiske hvalfangere. Han døde 10. februar 1621 og ble begravet fra Domkirken.

Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.